Norges første

Hei.
Så dette er altså mitt første blogginnlegg. Jeg har ikke vært aktiv på denne plattformen på sikkert 10 år – den tiden headere var laget i paint kun ved hjelp av klipp og lim funksjonen, og majoritetens ambisjoner var å oppnå like resultater som Sophie Elise. Uansett, så har jeg nå altså valgt å prøve meg ut på blogg igjen, uten at jeg egentlig ikke vet helt sikkert hvorfor- foruten om at jeg elsker å skrive, og selv føler at jeg har noe å bidra med.

Jeg er en jente på snart 22 år fra Finnmark som tidligere gikk under kategorien #livsnyter og #verdenslykkeligste. Jeg reiste jorda rundt to ganger på bare underkanten av to år, opplevde hva verden har å by på, festet meg igjennom alle verdens kontinenter sammen med min bestevenninne. Jordkloden, og livet som jeg da kjente det var min lekeplass, og jeg elsket hver eneste morgen jeg fikk utdelt.

En sen Augustdag faller alle rosemalte vegger omkring meg ned, og verden som jeg en gang kjente den faller i grus. Selv om denne bloggen ikke er opprettet for oppmerksomhet omkring en stor tragedie, er dette likevel en viktig del av historien om meg.

I en verden hvor det meste forgår over sosiale media, hvor vi er mer opptatt av å se ned i skjermen framfor å faktisk se på hverandre, sitter jeg med et behov for å dele. Jeg sitter med et behov for å dele litt av mitt liv med dere der ute, ta dere med på reisen fra den etasjen som ligger under kjelleren – og veien opp derfra igjen. Historien om hvordan jeg finner terapi i mine 18 hunder hver eneste dag, og hvordan vi stiller opp for hverandre. Antagelig Norges første blogg som omtaler historien om hvordan hundekjøring reddet et liv, og fungerer som terapi for et knust hjerte hver eneste dag.

 

Håper du vil følge meg!

Follow my blog with Bloglovin