«Bare fem dager til helg»

Søndag igjen. Nok en uke passert, nok en uke med hjerteslag, nok en uke med åndedrag og nok en uke levd liv. Livet er veldig rart sånn sett – vi lever på lånt tid, og ingen av oss vet hvilken dag som er vår siste.

En mor satt rundt kjøkkenbordet her en dag, dro et langt pust før hun sa noen vell valgte ord. Hun gjør ofte det, denne moren. Middagene hjemme hos denne moren, skulle av og til vært skiltet med «til ettertanke», for hun planter ofte noe i meg som får kverne i toppen en stund, før jeg omsider innser at hun har rett – nok en gang.

Hvis jeg hadde fått en krone for hver gang jeg hørte noen si «bare fem dager igjen til helg» på søndager eller ved ukens start, hadde jeg vært stinn av penger til nå. Gud hvilken fin hundegård jeg kunne bygd for de pengene! Uansett – det er noe sinnsykt deprimerende med den setningen der.

Alle må ha en jobb. Det er jeg innforstått med. Men hvis du allerede på søndagen, gleder deg til neste uke er over – har du gjort noe alvorlig galt på veien. Du skjønner det at livet ditt stopper ikke å venter på deg mens du sliter/kjeder deg igjennom mandag til fredag. Hjertet ditt går ikke i hvilemodus å sparer slagene til fredags ettermiddag når du endelig kan ta helg igjen.

Jeg selv har hatt en tendens til å basere livet mitt på helger og store hendelser, men har etter litt for mange «til ettertanke» middager funnet ut hvor sykt det egentlig er. Man har en tendens til å snakke så mye om «når jeg bare får bygd det huset, snekret den hytta, født den ungen, fullført den utdanningen, fått den ringen på fingeren.. Når jeg bare.. Da skal jeg». Vet du hva? Samtidig som du gikk å ventet på alle disse hendelsene i livet, eller til å slenge beina på bordet en fredags ettermiddag – så skjedde livet.

Jeg står nok kanskje ikke i den beste posisjonen nå til å skrike #nytlivet, men er det en sinnsykt kostbar å fæl erfaring jeg har så er det at før du vet ordet av det har dine dager passert – å det gjelder uansett om du lever til du er 25 eller 95. Hvorfor gidder du å bruke verdifulle år, på å grue deg til fem av syv dager i uka? Jeg har alltid blitt fortalt at jeg er min egen lykkes smed, og jeg tror faktisk det ligger noe viktig i det.

Du vet ordtaket «Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag att det var livet».
Hvis du tenker igjennom det, forkorter du livet ganske mye hvis du bare lever fra fredag til søndag.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg