Gårdens vokter har forlatt oss

Jeg har tidligere skrevet et innlegg som handlet om gårdens vokter, sjef og lederhund ( her ) .. Pepsi, vår kjære alfa, måtte vi dessverre ta bort sent i går kveld. Hun har hatt kreft en liten stund, og i går kveld ble hun akutt dårlig.

Pepsi har omentrent vokst opp på tunet, og det er hun som har gitt oss de aller fleste valpene vi har hatt igjennom tiden. Hun har vært pappas hovedleder i alle år, og hun har gått til seier i mange løp.

Jeg husker spesielt en opplevelse jeg hatt sammen med pepsi, som virkelig har satt spor. På et hundeløp jeg deltok i som junior, møtte vi på et uutholdelig uvær. Jeg klarte ikke se noen av hundene, og alle sporene blåste igjen. Frykten i meg bygget seg opp i det jeg måtte knyte meg fast i sleden, legge meg ned på bakken og kjenne meg fram med hendene etter stikkene som skulle markere løypa. Da jeg plutselig kom over en stikke som kom flyvende sidelengs langs vidda, forsto jeg at det ikke var vits å leite stort mer.

Jeg krøp fram til Pepsi, så hun øynene å sa: “Nå må du bare ta meg hjem, for jeg har ingen peiling på hvor vi er”. Jeg bestemte meg der å da for å legge all min tillit til henne, og stole på at hun skulle finne veien hjem. Jeg satt meg i hockey stilling på sleden, i ly for vinden, og krysset fingrene for at dette skulle gå fint.

Etter ca èn time, begynte løypa plutselig å halle nedover, og vinden begynte å sleppe taket. Først da forsto jeg at vi var veldig nært mål.

 

 

Vi kom inn til en første plass. Og alt takket være Pepsi. Hun var en hund man kunne stole på, en hund som forsto mer enn man trodde var mulig at en hund skulle forstå, og hun har alltid vært en stødig leder i flokken. Noen av de andre hundespannene ble liggende igjen på vidda, og måtte hentes ut av redningsskutere.

De siste årene har hun ikke gått i trening, men har tasset rundt på tunet å vært flokkens sjef, leder og vakt. Det var skikkelig vondt å komme ut i hundegården i morges, og ikke høre hennes lystige bjeff på morningen. Vi mennesker har et stort ansvar når det kommer til å eie dyr. Vi er privilegerte som får ha de rundt oss, men har et stort ansvar for å ta de bort den dagen de ikke har det godt lengere.

Tusen takk for mange fine år Pepsi, du har gjort hundekjørersporten til både glede og latter. Nå er det andre som kommer i rekken etter deg, men ingen vil noen gang ta din plass.

Hvil i fred vennen🖤

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg