Interiør-mani

Våknet opp til sidelengs regnvær i Trondheim i morges – trodde et øyeblikk det banket på døren inntil jeg forsto at selv om jeg har begynt å blogge var det usannsynlig at det var 300-400 stykker som banket intenst på veggene til campingvognen en lørdagsmorgen.

Vi kjørte inn til Leangen i natt, og fant oss en campingplass med strøm. Utfordringen var bare den at vi innså at vi manglet en strømadapter for å få strøm til vogna i det øyeblikket vi var ferdige å rigge oss til, og et øyeblikk vurderte vi å starte inn til Trondheim by på leit etter en adapter midt i svarte natta.

Lykken var da, at en eldre herremann så at vi hadde utfordringer, og kom gående ut for å se om det var noe han kunne bidra med. Mannen lånte oss et ekstra adapter han hadde liggende, og kom bort å hjalp oss å komme på plass. Sånne mennesker som han gjør meg utrolig glad, og jeg tar meg selv i å tenke at jeg vil være en sånn en – som kommer bort bare for å se om man kan bidra med noe for å gjøre livet lettere for andre.

Etter en bedre frokost dro vi avgårde til Ikea. Stedet man kommer inn i, men aldri ut fra igjen. Timene der inne gikk utrolig fort, og vi har herved begynt å handle inn ting og tang til vårt nye hjem. Tenk så heldige vi er. Halvveis i butikken, siktet jeg meg inn på en nydelig dobbelseng, hentet nærmest springfart for å kaste meg ned i et prakteksemplar av en himmelsk dobbeltseng som sto der å ropte på meg. Hadde ikke lest nyhetene i dag, hadde ikke fått med meg at smittetallene i Trondheim øker så det synger etter – og at det derfor ikke var lov å ta i møblene som sto til utstilling. Burde kanskje skjønt at det gule og svarte stripebåndet ikke var en del av høstens trender, men hvem vet vell hvilken mote som regjerer nå til dags.

Ble mye fint med i handlekurven, gleder meg vilt til å få det på plass i vårt nye hjem. Selv om jeg angrer på at jeg ikke har tatt Interiørarkitekten MED meg hit ned, er hun heldigvis bare en telefonsamtale unna.

 

Ble også snikfotografert på Ikea. Dessverre ikke av alle fansene jeg har rokket å opparbeide meg, de har jeg ikke sett så mye til – de må jo kanskje være redde for å komme bort å hilse på? Nei dette prakteksemplaret av et portrett sørget min kjære samboer for å forevige! Takk gud for at jeg har arvet fotogene trekk av mine forfedre..

Nå skal vi dra en tur inn til sentrum, hvis vi finner fram. Har fått tilbakemelding om at navigering ikke er min sterkeste egenskap, og siden jeg er dårlig å kjøre bil blir kartleser automatisk min tittel.

Ha en fin lørdag 🖤

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg