På operasjonsbordet

Hei.

Hundekjøring er virkelig ikke en sport for hvem som helst, det er en sport som krever at du til enhver tid legger dine egne behov til side for at hundene skal ha det best mulig. Sporten krever disiplin, pågangsmot i både medgang og motgang – for ikke å snakke om bøttevis av omsorg og kjærlighet for de firebeinte. Etter min mening skulle det ikke vært lov å drive med hundekjøring/turistkjøring om ikke det legges av nok tid til kos, sosialisering og lek med hundene. Selv om det er svært atletiske hunder som elsker å løpe, er de også individuelle individer som både trenger og fortjener å bli sett, hørt og anerkjent på lik linje som et hvilket som helst annet husdyr. Jeg kjenner mange hundekjørere som har kjempegodt hundehold, og jeg vet dessverre også av de som fra utsiden av i alle fall ser ut til at de driver med hundekjøring på helt feil grunnlag.

Denne helgen ble fort noe annerledes enn det jeg hadde sett for meg. I utgangspunktet hadde jeg tenkt at jeg skulle ha en rolig helg med samboer, planlegge litt interiør til huset vi holder på å bygge og naturligvis få noen fine turer med hundene. Torsdags kveld kom jeg inn fra nok en nydelig treningstur med 14 hunder framfor meg, men oppdager fort at noe absolutt ikke er som det skal. Den ene hanhunden i spannet var helt uten videre i dårlig form, ville ikke ha mat og ga sterkt uttrykk for å ikke være i humør. Jeg ringte umiddelbart veterinæren å forklarte symptomene, og selv om det for hvem som helst andre bare kunne se ut som han var litt trøtt, så kjenner jeg hver å en av hundene mine godt nok at jeg umiddelbart kjente at noe var alvorlig galt.

Nok en gang fikk jeg bekreftet at det å kjenne hver enkelt hund så godt som jeg gjør virkelig lønner seg i det lange løp- det viste seg nemlig at denne karen hadde spist en stor stein, som hadde satt seg fast i tynntarmen hans og blokkerte for både passasje og sirkulasjon. Heldigvis kom vi tidsnok inn til veterinæren, fordi om et fremmedlegeme på denne størrelsen får stå lenge nok vil det gå koldbrann i tarmene. Hunden ble trillet inn på operasjonsbordet, og fremmedlegemet ble heldigvis vellykket fjernet.

Med andre ord var det nummeret før jeg mistet en av mine kjære små, og jeg er så takknemlig for at til tross for at det slettes ikke var en billig operasjon i det heletatt – så oppdaget jeg dette tidsnok til at hunden kan bli helt frisk igjen uten å måtte plages i framtiden. Helgen for min del har gått til å ta vare på en nyoperert, og de sytten resterende huskyene som hadde behov for å komme seg på tur!

Følg gjerne meg gjerne videre på reisen mot Finnmarksløpet 2021!

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg