Superhelt om kvelden..

God morgen..

Jeg er egentlig ikke no morgens person, har vell i grunn aldri vært det. Når alarmklokken går av om morgenen med en melodi som jeg kvelden før tenkte “Dette våkner jeg da av, kan jo ikke sove over dette bråket her..” – og jeg kjenner at en del an meg blir så inderlig lei av personen jeg var kvelden før.

Når man legger seg i grei tid er det jo ikke måte på hva man skal få utrettet dagen etter. Ikke nok med at man skal gå på jobb, trene seg selv, gå tur med hunden, vaske huset, vaske naboens hus, polere bilen, starte et nytt firma, melde seg som frivillig i veldedige organisasjoner og gud vet hvilke ideer man klekker ut når man ligger under den varme dyna – det er lett å være superhelt derfra, i allefall i hode sitt. Men nå ligger man altså her å er så forbannet på seg selv fordi man fant ut kvelden før at ringetonen som lett kan framkalle både epilepsianfall og migrene var en sykt bra tone å starte dagen med.

Krøp omsider ut av sengen, trakk av meg den ekle plata som sørger for at fortennene ikke flykter herfra til indre Billefjord, og gjorde min lange og innholdsrike morgensrutine –  pusset tennerne å kastet litt vann i øynene som enda hadde rykninger etter ringetonen fra helvete.

Kaster et blikk på gradestokken, jepp, det har vært frost i natt. Bøyer meg ned i vedkurven å prøver fortvilet å få til noe som ligner på flammer i peisen. Villmarksjente du liksom, klarer ikke få fyr i peisen en kald oktobermorgen engang. Kan selvfølgelig ha noe med at peisen har skreket etter å få tømt litt aske siden 2003, men hvem prioriterer vell slikt.

I det jeg fortvilet blåser i de få glørne jeg febrilsk har klart å skape ved hjelp av ikke mindre enn 10 fyrstikker hører jeg Trump gnåle i bakgrunnen om hvordan han skal kysse hver og en i publikummet sitt med store våte kyss – jaja, DET er i allefall noen som må ha en dårligere start på dagen enn meg.

 

Nei, nå var det nok sutring. Eller, egentlig er det jo ikke sutring. Ville bare fortelle en historie som jeg tror mange kan kjenne seg igjen i, i allefall noen dager – for hver dag er jo ikke lik, for meg heller.

 

Snart lillelørdag, hang in there 🖤

 

Følg meg gjerne på Instagram her, eller vår helt egne Facebookside for hundekjørerteamet!

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg