Vi har så ufattelig mye å lære av den eldre generasjonen

Jeg har jobbet på sykehjem og i eldreomsorgen i mange år. Da jeg startet i jobben var det i utgangspunktet bare for å tjene litt penger ved siden av skolen, og for å kunne spare til de reisene jeg hadde framfor meg. Lite viste jeg om hvilken erfaring jeg ville bære med meg i sekken derfra.
De årene jeg var ansatt der har på mange måter vært med på å forme meg som menneske, og bidra til at jeg har noen syn på livet som jeg oppfatter at mange ungdommer nå til dags ikke har – jeg prøver i allefall, å minne meg selv på de tingene jeg lærte i min fartstid på sykehjemmet.

Det mest lærerike med jobben var uten tvil det å få lov til å ha lange samtaler med mennesker som har levd et langt liv, og opplevd mer enn vår generasjon antagelig noen gang kommer til å gjøre. En generasjon som har levd et liv som ikke var styrt av verken sosiale media, kroppspress eller flinkpike fenomenet. En generasjon som levde litt etter “fra hånd til munn” prinsippet, jobbet hardt for alt det de ønsket å oppnå, og et samfunn hvor nestekjærlighet sto øverst på lista.

Jeg stilte ofte ganske dype spørsmål, der det var passende, hvor svarene har fulgt med meg hver eneste dag i livet siden den gang. De aller fleste svarte mer enn gjerne på spørsmålene jeg hadde, og satt stor pris på at jeg tok meg tiden til å snakke med de, se de, anerkjenne de for det livet de har levd – og ikke det faktum at de er pleietrengende nå. Oftest stilte jeg spørsmål som “hvis du hadde kunne gjort noe annerledes, hva ville du gjort da?” og “hvis du kunne gitt et råd til den 16 år gamle versjonen av deg selv, hva ville du sagt da?”

De vanligste svarene på hva de ville gjort annerledes var: jeg hadde brukt enda mer tid med familien, jeg hadde prioritert å lage enda flere opplevelser sammen med de jeg er glade i, jeg skulle ønske jeg var flinkere å invitere til sammenkomster med nære og kjære, jeg skulle ønske jeg jobbet mindre – pengene har aldri bringt med seg lykke uansett.

Fellesnevneren for alle svarene jeg fikk igjennom mange år var at gode relasjoner og fine opplevelser var det som virkelig betydde noe. INGEN svarte at de skulle ønske at de jobbet mer, tjente mer penger, kjøpe seg en fin bil eller bodde i et finere hus. Ingen. Det var ikke noen som sa at de var glade for at de hadde mye penger på kontoen, eller at de hadde byens mest fancy`e bryllup.

En rynkete hånd. Et helt liv med erfaringer, hardt arbeid og stå på vilje. En hånd som har møtt på glede, sorg, oppturer og nedturer. En nesten ferdigskrevet historie, noens mor og noens barn.

På mange måter skulle jeg ønske at jeg vokste opp sammen med denne generasjonen. Hvor din verdi ikke ble målt opp i hvor mye penger du har, hvor fin bil du har, hvor stort huset ditt er eller hvor mange merkeplagg du har. Jeg skulle ønske vi levde i et samfunn hvor vi i større grad bygget opp under andres suksess, framfor å skule på andre som virkelig mestrer det de holder på med. Hvor fokuset lå på å finne lykken i de tingene og menneskene man har rundt seg, framfor å alltid søke etter noe mer. I følge de menneskene jeg var så heldig å få treffe igjennom jobben min, vil du aldri finne lykke om du alltid skal etterstrebe det alle andre har og oppnår – men i det øyeblikket du slår deg til ro med det du har, og virkelig vender blikket ut til de du har rundt deg, da vil du bli lykkelig.

Vi har så mye å lære av denne generasjonen. De hendene som har vært med på å bygge opp et land som sto i flammer. De som har banet vei for oss, kjempet våre kamper og tatt vare på vårt land. Jeg vet noen av de river seg i håret av hvordan samfunnet har utviklet seg til å bli. De har sagt det.

Neste gang du besøker din mamma, pappa, bestemor, bestefar, oldemor eller oldefar – spør de hva de er takknemlige for i livet. Spør hva de ville gjort annerledes. Jeg tviler på at svaret er “jeg skulle ønske jeg trente litt hardere, så jeg fikk en finere rompe” eller “Angrer på at jeg ikke jobbet litt mer, så jeg kunne bygd et større og finere hus”.

Spør – og lytt.

 

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg